Å snakke med barn om en urolig verden

Vi eksponeres stadig for dramatiske nyheter om krig, kriser og katastrofer. Store overskrifter og sterke bilder kan være krevende å ta inn – særlig for barn og unge. Derfor er det viktig å snakke med dem om det de ser og hører. Nyheter er laget for voksne, og barn mangler ofte både helhetsforståelse og erfaring til å sette inntrykkene i sammenheng.

Vær en trygg samtalepartner

Før du starter samtalen, er det nyttig å kjenne etter hvordan du selv reagerer. Barn plukker opp emosjoner fra voksne — så jo mer rolig og trygg du framstår, desto bedre grunnlag får barnet for å føle seg trygg.

Start med å lytte

Begynn med å spørre:

Hva har du hørt eller sett?

Hva tenker du om det?

Hvordan får det deg til å føle deg?

Dette gir barnet mulighet til å uttrykke seg uten press.

Tilpass samtalen til barnets alder

Små barn: Hold det enkelt og konkret. Unngå detaljer som kan virke skumle eller forvirrende.

Eldre barn/tenåringer: De kan håndtere mer fakta, men trenger fortsatt klare svar og rom for følelser.
Jo eldre barnet er, desto mer kan du forklare sammenhenger og perspektiver uten å bagatellisere.

Bruk faktabasert og trygg informasjon

Forklar at nyheter ofte er laget for voksne og kan framstå dramatiske uten at det betyr at det er fare for akkurat dem. Gi enkle, konkrete forklaringer på hva som faktisk skjer, og hjelp barnet å rydde opp i misforståelser de kan ha fått gjennom nyheter, sosiale medier eller rykter.

Snakk også om kildekritikk – at ikke alt man ser eller hører er helt sant, og at det er viktig å sjekke hvem som står bak informasjonen og forstå hvorfor den deles.

Anerkjenn følelser – og sett ord på dem

Sørg for at barnet føler at følelsene deres er sett og forstått. Du kan for eksempel si:

«Det gir mening at du føler deg urolig — dette er mye å ta inn.»

«Det er helt normalt å være redd, trist eller forvirret når man hører om slike ting.»

Å anerkjenne følelser hjelper barnet å regulere dem.

Snakk om løsninger og håp

Hjelp barnet å forstå at det finnes mange voksne, organisasjoner og land som samarbeider for å hjelpe mennesker i krise og forhindre at konflikter blir større. For eksempel:

- FN, som jobber for fred og humanitær hjelp

- Redd Barna og Flyktninghjelpen, som hjelper barn og familier på flukt

- EU og NATO, som samarbeider mellom land for å skape trygghet, stabilitet og sikkerhet

Å snakke om samarbeid og løsninger gir et mer nyansert bilde av verden – og kan bidra til å redusere frykt og maktesløshet.

Ikke vær redd for at du ikke har alle svarene

Det er helt greit å ikke vite alt. Si det du vet på en enkel måte, og tilby å finne svar sammen med barnet hvis det er passende.

Følg opp over tid

Følge opp over tid. Hvis barna har spørsmål som du ikke kan svare på med en gang, så si: «Det skal vi finne ut av og snakke mer om siden.»

Selv om du kanskje ikke er helt sikker på hva barnet har fått med seg og egentlig er redd for, bør du ikke være engstelig for å gå inn i denne samtalen. Husk at du er den som kjenner barnet ditt best. Og at du er den som vet hvordan du skal trøste og trygge det.

Forskning.no: – Snakk med barna om krig og katastrofer>>

Redd Barna: Slik snakker du med barna om krig>>

Flykninghjelpen: Slik snakker du med barn om krig>>

Voksne for barn: Snakk med barnet om katastrofen>>

Psykisk helse>>