Hva er vanlig?
En undersøkelse gjennomført av Ipsos i 2017 viser at 62 prosent av barn i alderen 8–19 år får lommepenger. Det er aller vanligst å gi lommepenger til barn som er mellom 12 og 15 år. Beløpet varierer med alderen; for 8–11-åringene er snittbeløpet 63 kroner i uka, mens for 12–15-åringene er det 127 kroner. Lommepenger er ikke alltid knyttet til oppgaver i hjemmet. Seks av ti barn får lommepenger uten at de har noe spesielt ansvar.
Skal barna lønnes for å bidra til fellesskapet?
Lommepenger kan av og til være en belønning for at barna bidrar til ulike oppgaver i hjemmet, som for eksempel rengjøring og matlaging. Det er på den ene siden relevant å lære at penger kobles til utført arbeid, men samtidig er det viktig at barna bidrar til fellesskapet uten å forvente betaling. En løsning er at lommepenger slår ut når barna gjør mer enn det som forventes av dem i hverdagen. Barna kan også gis mulighet til å tjene ekstra penger i blant. For eksempel kan dette kobles til oppgaver som ikke er en del av det daglige husarbeidet, men som skal gjøres.
Hva skal pengene dekke?
Hvorvidt lommepengene bør være betaling for oppgaver, påvirkes av hva lommepengene er ment å dekke. Dersom lommepengene skal brukes til ting foreldre uansett bør kjøpe til barna sine, som nødvendige klær, bør lommepengene utbetales uansett. Men for mange barn skal lommepengene kunne brukes til noe «ekstra» som barnet velger – ofte innenfor visse rammer. Lommepenger kan være en god måte for barna å lære å disponere egne penger. I begynnelsen kan det være en god idé å la barna disponere ganske fritt, men veiled gjerne underveis. Gode råd kan være å oppfordre til ikke å bruke opp alt på egen gang eller å sette av noe penger til sparing til noe barnet ønsker seg.
