Sola - en venn og fiende | infoREGI-Foreldrepulsen

Sol og Kreft: Viktigheten av Solbeskyttelse

Forskning viser at solforbrenning i barndommen øker risikoen for å utvikle føflekkreft og annen hudkreft i voksen alder. Når vi oppholder oss i solen, utsettes vi for to typer UV-stråling: UVA og UVB. I solarium utsettes man for de samme strålene, men med mye mer intensitet. Solarier er spesialdesignet for å gi en rask brunfarge, og derfor har de betydelig høyere nivåer av UVA-stråler enn naturlig sommersol.

Hudkreft (non-melanom) er den tredje vanligste kreftformen blant menn og den fjerde vanligste blant kvinner i Norge. I følge kreftregisteret ble det i 2023 registrert 3059 nye tilfeller av plateepitelkarsinom i huden.

Nesten 400 personer dør av hudkreft i Norge hvert år, nesten fire ganger så mange som dør i trafikken.

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA) skades, noe som fører til endringer i cellene. UV-stråler kan forårsake slike DNA-skader. Når huden utsettes for for mye UV-stråling, kan dette føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. Selv om kroppen ofte reparerer disse skadene selv, kan det i visse tilfeller føre til at cellene begynner å dele seg ukontrollert, noe som kan resultere i svulstdannelse.

For å beskytte huden mot skadelige UV-stråler er det viktig å bruke solkrem. Husk å velge en solkrem med høy nok faktor, påføre rikelig og gjenta smøringen etter bading.

Unngå å være i solen mellom klokken 12 og 15, når UV-strålingen er på sitt sterkeste. Noen minutters sol per uke er tilstrekkelig for å dekke kroppens behov for D-vitamin.

Solkrem

I Norge er anbefalingen å bruke solkrem med minst SPF 30 (med både UVA- og UVB-filter). Dette er uavhengig av årstid, hvor man er bosatt i landet og hvilken hudtype man har. Har du veldig lys hud, er det tidlig i sesongen eller er du på et sted med mye soleksponering, bør faktoren være høyere. Husk å bruke tilstrekkelig med solkrem.

Tommelfingerregelen er at én håndfull krem rekker til én kropp. Fordel kremen jevnt over kroppen, mange blir solbrente fordi de har tatt for lite krem eller smurt for ujevnt. Gjenta smøringen når det har gått noen timer, eller hvis du har badet eller svettet mye. Foreldrene er viktige rollemodeller for barna også når det gjelder solvett. La barna se at du passer på din egen hud ved å smøre deg med solkrem.

Hva er UV stråling?

UV står for ultrafiolett stråling, Sola sender ut flere typer stråling, Synlig lys er den delen av strålingen vi ser. UV-stråling ser vi ikke. UV-stråling deles inn i tre hovedtyper etter bølgelengde:
UV-A har bølgelengde på 315-400nm, blir ikke hindret av ozonlaget, og betraktes som mindre skadelig enn UV-B.
UV-B, med bølgelengde 280-315 nm, vil normalt i stor grad tas opp (absorberes)av ozonlaget. Med et gradvis tynnere ozonlag, vil stadig mer av UV-strålingen som når jordoverflaten komme i form av UV-B. Et tynnere ozonlag, vil føre til økt skade på planter og dyr. Graden av UV-B-skader avhenger av hvor store mengder atmosfærisk ozon som kan fungere som et filter, solens vinkel på himmelen og skydekket, som også skjermer jorda for en del av den ultrafiolette strålingen.
UV-C, med bølgelengde 200-280 nm, er dødelig. Heldigvis blir UV-C fullstendig absorbert av stratosfærisk ozon og oksygen. Selv med en sterk ozon-uttynning, vil UV-C ikke trenge igjennom atmosfæren.

Ultrafiolett stråling kan påvirke helsen til dyr og mennesker f.eks. ved solforbrenning, snøblindhet og andre skader på øynene, hudskader og hudkreft. Videre kan immunforsvaret svekkes. Planteproduksjonen i hav og på land kan også bli mindre. Encellede alger, klorofyll og plantehormoner er særlig utsatt for skader fra UV-stråling. Når ozonlaget tynnes ut, blir jordens overflate utsatt for flere av de kortere bølgelengdene som skader levende organismer. Hvert år rammes ca. 3000 nordmenn av føflekkreft.

Hva er UV-indeks?

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen er. UV-indeksen er relatert til virkningen på hud. Virkningen av UV-A og UV-B stråling er inkludert i UV-indeksen. Dess sterkere UV-stråling dess høyere UV-indeks. En dobling av UV-indeksen halverer tiden for solforbrenning.

1. Alle trenger å bruke solkrem!

2. Bruk solkremer som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler

3. Valg av solfaktor - minst 30

4. Solkrem kan gi falsk trygghet.

5. Ved bruk av for lite krem får du ikke den beskyttelsen som solfaktoren angir.

6. Selv på kalde og overskyede sommerdager kan UV-strålene være sterke.

7. Til små barn og personer med følsom hud, er det anbefalt å bruke solkremer med fysiske filtre eller en kombinasjon av begge filtertypene.

8. Bruk av solbeskyttelse, som solkrem, forhindrer solbrenthet og utvikling av hudkreft.

9. Du kan sjekke om gammel solkremen fortsatt kan brukes ved å se og lukte på den.

10.Sola er en viktig kilde til vitamin D, men om sommeren er det nok å oppholde seg i sola noen få minutter for at kroppen danner nok vitamin D.

Sola - en venn og fiende

Nulltoleranse for diskriminering

Hvor mye skjermtid er greit?

Sola - en venn og fiende

Grunnleggende ferdigheter er ikke et fag,

Forstå kunstig intelligens (KI)

Skolens demokratioppdrag