Om foreldresamvittighet

Stimulere, stimulere, stimulere …

Det er fort gjort å få følelsen av at barna aktivt må stimuleres på alle områder hele tiden, for at de skal utvikle seg optimalt. Vi kan ofte bli redde for at de går glipp av ting eller at de ikke får utnyttet sitt potensiale til fulle. Men barna har ikke behov for at det skjer noe hele tiden. De trenger også ro. Ro til å tenke, finne på ting på egen hånd og til å gjøre ingenting. Når all tiden til barna er bundet opp med organiserte aktiviteter, blir det lite rom for å utvikle egen fantasi og kreativitet.

Vær ærlig og ekte

Å lære å håndtere egne følelser, er en del av det å vokse opp. Da er det til god hjelp om foreldre er ærlige og åpne om sine følelser, og tør å være ekte. Det er ikke farlig å vise følelser overfor barna. Det oppleves vel så utrygt for dem om de fanger opp at det «er noe», uten at de får vite noe om hva det er.

Det er likevel viktig å være klar over at sterke følelser kan virke skremmende for barna. Prøv å ikke miste kontrollen over følelsene når du er sammen med dem.

Tenk gjerne gjennom på forhånd hvor grensene for følelsesutbrudd går, før du tar opp vanskelige saker eller går inn i en konflikt med barnet. Konflikter er en del av livet, og kan være både konstruktive og lærerike i en familie. Av og til kan det likevel gå over stokk og stein i kampens hete, og da er det viktig å snakke med barnet etterpå. Ikke vær redd for å si unnskyld!

Det er ingen skam å be om hjelp

Noen ganger kan familien havne i en vond sirkel hvor konflikter og bråk preger hverdagen. Kanskje opplever du at det går for langt, og vanskelige situasjoner ender med trusler eller vold. Dette er svært tungt å leve med, og gir følelser av skam, skyld og anger.

Som voksen har du ansvaret. Det krever mot å be om hjelp. Husk at det ikke er et tegn på at du har mislykkes, tvert i mot er det et tegn på styrke å be om hjelp når man trenger det!

• Følelsen av å ikke strekke til (vfb.no)
• Barn trenger ikke superforeldre (UiT)
• Voksne for Barn (vfb.no)