Vanskelig å oppdage
Det kan være vanskelig for omgivelsene å oppdage at et barn har synsproblemer. En av årsakene er at barnet ikke selv vet at det burde se bedre. Barnet er vant til den synsfunksjonen det har, og vil ofte utvikle strategier og kompensasjonsteknikker for å håndtere dårlig syn. Av og til er synsvanskene medfødte tilstander, men de kan også oppstå og utvikle seg over tid. I tillegg endrer kravet til synet seg når barnet blir eldre. Mengden tekst barnet må lese øker gjennom skolegangen. Skriften i skolebøkene blir også mindre.
Kjennetegn
Når man ser dårlig, er det ekstra anstrengende å henge med i skolearbeidet. Derfor vil barn med synsvansker bli fortere slitne, og gjerne også urolige og ufokuserte. En del kjennetegn på dårlig syn er relativt lett å koble til synsvansker. Det kan være mysing eller flakking med blikket, skjeling eller lukking av ett øye. Det er også grunn til å være oppmerksom dersom barnet klager over uklart syn, at det blir sliten i øynene eller har vondt i hodet. Mange barn vil i tillegg unngå nærarbeid, holde boka tett opptil ansiktet og ha vansker med å konsentrere seg ved for eksempel lesing. Dårlig syn kan også gi mer diffuse utslag, som konsentrasjonsvansker, vansker med å henge med i skoletimen, å bevege seg usikkert i ukjente omgivelser eller være tilbakeholden i sosiale situasjoner.
Hva gjør vi?
Om du er usikker på om barnet har nedsatt syn, er det lurt å være oppmerksom på om barnet ser det samme som deg når dere leser, ser på TV eller går tur. Du kan også be barnet holde for ett øye av gangen og legge merke til om det er noen forskjell. Har du mistanke om synsvansker, tar du kontakt med fastlege eller optiker i første omgang.
