Skåne eller veilede?

Barn i skolealder får med seg katastrofedekninger gjennom TV, internett, aviser og andre medier.

Ta initiativ
Barn får ofte med seg mer av dramatiske hendelser enn vi er klar over. De overhører samtaler i skolegården, får med seg bruddstykker av nyhetssendinger på radio eller TV og ser avisforsider i butikken. Derfor bør du sjekke hva barnet har fått med seg av kritiske hendelser. Ikke press barnet til å snakke om katastrofenyhetene, men vær oppmerksom på om barnet viser bekymring eller interesse for det som er skjedd. Skjerm barna så godt du kan mot de sterkeste bildeinntrykkene.

Snakk – og lytt
Når du snakker med barnet, skal du tilpasse samtalen til barnets alder og modenhet. Forklar med enkle ord hva som har skjedd, fortell sannheten, men utelat de grusomme detaljene. Svar på spørsmål og gi dem forsikringer om trygghet. Større barn kan gjerne få litt bakgrunnskunnskap om årsaker og fenomener knyttet til katastrofen. Ikke avfei spørsmål du synes er vanskelige, men be heller om litt betenkningstid. La barna fortelle med sine egne ord om det som har skjedd, og oppmuntre gjerne barnet til å bearbeide inntrykkene gjennom andre uttrykk, som tegning, dikt eller brev. Anerkjenn barnets følelser, og ta en eventuell frykt på alvor.

Fortell om de gode historiene
Det finnes også gode historier å fortelle fra katastrofene. Fortell om giverglede, hjelpsomhet, redninger og gjenforeninger. Fortell om innsatsen til hjelpemannskapene og hvordan vi kan bidra gjennom ulike støtteorganisasjoner. Legg vekt på gjenoppbygging og rehabilitering. Det er viktig for å bevare håpet og fremtidsoptimismen, og hjelpe barnet ut av maktesløsheten.