Bli kjent med den nye opplæringsloven

En av de viktigste lovene vi har?

Opplæringsloven danner grunnlaget for skolens samfunnsoppdrag, sikrer lik tilgang til utdanning og skaper et trygt læringsmiljø. Etter 25 år med hyppige endringer, har regelverket blitt svært omfangsrikt og detaljert.

Målet oppdateringen i 2024 er en mer tilgjengelig og forståelig lov, tilpasset dagens samfunn og opplæringssektor. Den nye loven skal være et effektivt styringsverktøy, samtidig som den sikrer kvalitetsopplæring og elevmedvirkning. Kunnskapsdepartementet legger vekt på klarhet og lettfattelighet, slik at alle kan forstå regelverket og bruke det som veiledning. 

Ny struktur

Den nye lovens struktur, med åtte tydelig definerte deler, markerer en betydelig endring fra dagens oppbygging. Denne endringen gir bedre oversikt og en enklere tilnærming til regelverket, noe som gjør det lettere å navigere. Tilsvarende vil forslag til ny forskrift også bli delt inn i tilsvarende kategorier, for grunnskole, videregående, fellesregler og voksne.

1. Første del – innledende bestemmelser (kap. 1)
2. Andre del – grunnskoleopplæring (kap. 2-4)
3. Tredje del – videregående opplæring (kap. 5-9)
4. Fjerde del – felles for grunnskole og videregående opplæring (kap. 10-17)
5. Femte del – forberedende og videregående opplæring for voksne (kap. 18-21)
6. Sjette del – privat opplæring, godkjenningsordninger og privatistordninger (kap. 22 og 23)
7. Sjuende del – diverse regler (kap. 24-29)
8. Åttende del – sluttregler (kap. 30)

Foreldrenes rolle

Foreldrene forblir sentrale i samarbeidet med skolen, som fastslått i lovens formålsparagraf. Skoledemokratiet opprettholdes, og foreldrene vil fortsatt spille en viktig rolle i å bidra til å sikre en god opplæring for elevene. Dette innebærer blant annet aktiv deltakelse i foreldremøter, utviklingssamtaler og i arbeidet med skoleregler. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å sikre at foreldre får nødvendig informasjon og mulighet til medvirkning.

Organiseringen av skoledemokratiet fastsettes i skolens regler, som kommunal forskrift. Foreldre oppfordres til å følge med på kommunens arbeid med disse reglene og melde seg på med forventning om aktiv involvering.

Hva er nytt i ny lov?

Når den nye opplæringsloven trer i kraft 1. august 2024, videreføres mye av dagens innhold, men med betydelige endringer og tydeliggjøringer. Se detaljer her>>

Rett til å fullføre

Den nye opplæringsloven styrker retten til å fullføre videregående opplæring, uten tidsbegrensning, og utvider retten til voksenopplæring etter fylte 24 år. Omvalgsretten økes, og det innføres yrkesfaglig rekvalifisering. Fokus på bedre overganger fra ungdomsskole til videregående opplæring og utvidet målgruppe for oppfølgingstjenesten styrkes.

Medvirkning

Bestemmelsene om elevmedvirkning og skoledemokrati, samlet i kapittel 10 av den nye loven, viderefører prinsippene fra barnekonvensjonen og Grunnloven.

Elevenes rett til å uttrykke seg fritt og bli hørt i saker som angår dem, med hensyn til alder og modenhet, understrekes.

Skoledemokratiet sikres gjennom aktiv deltakelse av elever og foreldre i skoleaktiviteter. Skolene kan organisere elevråd og foreldrevalgte arbeidsutvalg, men alternative strukturer er tillatt og fastsettes av skolens regler.

Oppfølging av fravær

Den nye opplæringsloven (§ 10-6) pålegger kommuner og fylkeskommuner å følge opp elevers fravær for å redusere det og forebygge urovekkende fravær. Kommunen og fylkeskommunen må ha effektive rutiner for fraværsregistrering, mønstergjennomgang og samarbeid med hjemmet, tilpasset fraværets årsak og hyppighet. Dette inngår i reglene om skolemiljø og tilpasset opplæring.

Fleksibilitet

Kommunen har nå økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen for grunnskolen til 10 prosent (fra 5), jf. § 1-6. Det må kunngjøres i Norsk Lovtidend og er ikke obligatorisk. Ny lovgivning krever at kommunen følger opp elever med fravær, og at foreldre melder hjemmeundervisning til kommunen, § 22-5. Fjernundervisning er regulert i § 14-4, med krav om pedagogisk forsvarlighet og teknisk kommunikasjonsevne.

Språk

Elever har rett til opplæring i samisk fra grunnskolen til videregående skole, uten krav om tidligere opplæring. Opplæringen skal tilbys i et samiskspråklig miljø ved behov, jf. §§ 3-2 og 6-2. Elever i Troms og Finnmark får rett til opplæring i kvensk eller finsk, § 3-3.

Andre endringer

Opplæring for voksne tilpasses individuelle behov og livssituasjoner, og bygger på deres realkompetanse (kap. 18 og 19). Voksne har lignende rettigheter som elever

I den nye § 14-5 er det presisert et forbud mot forkynning i all opplæring, ikke bare i faget KRLE, for å sikre at elevene ikke påvirkes til en bestemt tro, til tross for kunnskapen de får om tro, religioner og livssyn.

Opplæringskontorer vil nå bli ansett som samarbeidsorganer for lærebedrifter i henhold til den nye loven, med endringer i rolle og ansvar, slik at de kan inngå lærekontrakter og motta tilskudd på vegne av lærebedriftene, i samsvar med § 7-12.

Kompetansekravene for individuelt tilrettelagt opplæring, som fastsatt i § 11-9, tillater unntak for personer med relevant høyere utdanning som ikke er lærere.

Kravene til politiattest er utvidet til å omfatte ansatte ved leirskoler, med økte krav til hva som skal noteres på politiattesten, inkludert straffebud som tvang og seksuelle overgrep mot mindreårige, i henhold til § 17-11.

Videre sikrer den nye loven tilgang til vikarer ved vanlig og forventet fravær i skolene, og den pålegger rektorer å melde fra til kommunen eller fylkeskommunen om påstått krenkende atferd fra lærere, med mindre påstanden er åpenbart grunnløs, som fastsatt i § 12-5.

Til slutt, i henhold til § 15-4, må skoler bruke skriveprogrammer som støtter både bokmål og nynorsk, for å sikre at elevene har tilgang til begge målformer.

• Udir sin side som beskriver De viktigste endringene i ny opplæringslov>>
• FUG om foreldresamarbeid i ny opplæringslov>>
• Se hele loven hos Lovdata>>

Film: Mars 2023 Regjeringen legger fram forslag til en helt ny opplæringslov>>