Små barn – store spørsmål

Det er viktig at barn har noen å snakke med om de store spørsmålene og hemmelige tankene. De vekker ofte sterke følelser hos barna.

Når noe skjer

Alle barn går gjennom faser der de grubler over tunge, vanskelige temaer i større eller mindre grad. Av og til kan disse tankene være utløst av at noe dramatisk har skjedd i barnets omgangskrets eller ute i verden. Personlige kriser i barnets nærmiljø, som samlivsbrudd, sykdom, ulykker eller død, bringer fram mange tanker og spørsmål hos barna. Større katastrofer eller krig som berører mange mennesker, kan i noen tilfeller også skape frykt og engstelse. Det kan være tøft å bli konfrontert med barnas frykt eller direkte spørsmål om vanskelige temaer, og det er krevende å finne gode svar.

Å møte barnets spørsmål

Barn trenger å snakke om de tunge tankene med en voksen, for å få hjelp til å håndtere dem. De har ofte behov for å snakke om det samme om og om igjen. Blir du overrumplet av et spørsmål det er vanskelig å svare på, er det helt greit å si at dette trenger du å tenke litt på før du svarer. Men glem ikke å ta opp tråden igjen når du har fått tenkt litt. Grunnregelen når du skal svare på vanskelige spørsmål, er å svare på det barnet rent faktisk spør om – verken mer eller mindre. Det betyr at du må lytte før du snakker. Vær konkret, snakk sant, men gå ikke utover det barnet lurer på i denne omgang. Unngå å ta initiativet til slike samtaler rett før leggetid.

Brutalt ærlig?

Av og til kan virkeligheten være brutal. Det å unngå de tøffeste temaene for å skåne barnet, kan imidlertid skape usikkerhet og gjøre at barnet vegrer seg for å stille spørsmål om akkurat det. Ved ikke å ta opp temaet eller ved å avfeie det, gir den voksne signaler om at dette er noe en ikke skal snakke om, dette er ikke trygt. Samtidig er det viktig å ikke skape mer frykt der hvor sannsynligheten er liten for at noe skal skje. Et barn som er redd for å miste foreldrene, trenger å bli overbevist om at det er veldig liten sjanse for det, snarere enn å bevisstgjøres om at alle skal dø en gang. Frykt for krig kan beroliges med at det trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss for i Norge nå.

Kilder: VFB, Barneombudet, Raundalen og Schultz